VINfakta - Helge Skansen

Dersom en skal sortere verdens vinområder etter vanskelighetsgrad, er det ingen tvil om hvilket som er mest utfordrene å gi seg i kast med. På den ene siden de edleste av de edle og forførende tilgjengelige for de fleste, på den annen side uoversiktelig og uforutsigbart. Geografisk strekker den seg 200 km fra Chablis som en øy for seg selv i nord og sydover i en korridor ned mot Lyon og Rhônedalen. Arealmessig er ikke Burgund mer enn snaut halvparten av Bordeaux.

Det er litt risikosport å lagre Burgund, resultatet er uforsigbart, men belønningen kan bli vinopplevelser på øverste hylle. Og vær advart - det kan fort bli en dyr hobby. Du kan ha mye glede av investeringer mellom 150 og 400 kroner, men skal du bevege deg inn blant de virkelig velrenomerte produsentenes hovedviner, må du regne med å betale mer - i enkelte tilfeller mye mer.

Min ambisjon er å hjelpe deg et stykke på vei, samt presentere de mest anerkjente produsentene (som er mange). Dersom du virkelig vil fordype deg i Burgund, er det skrevet og skrives masse om vinene fra dette området.

Druer
I Burgund har det vært drevet vindyrking i over 2000 år, og helt sentralt i dag står tre druer som alle kommer fra distriktet:

Pinot Noir - mer enn 70% av rødvinsvinstokkene er viet denne edle druen. En tynnhudet og vanskelig drue å dyrke som både trenger og er var for kjølig klima. Den kan produserer delikate og elegante viner med aromaer av ville bringebær/jordbær og som med alderen gir assosiasjoner i retning av sjokolade, vilt og noe jordlig.

Chardonnay - hvitvinsdruen som har erobret verden, både blant forbrukere og dyrkere. En robust drue som er lett å dyrke og som ikler seg en rekke forskjellige uttrykk avhengig av de lokale omgivelsene. Gir vin som ofte oppleves rund/rik/fet i munnen og med assosiasjoner til fersken/eple/pære og nøtter/smør/blomster. Den er også godt egnet til å fatlagres.

Gammay - står bak mange uinteressante rødviner fra distriktet, men i Beaujoulais' granittjord kommer den til sin rett. Disse rød-blå friske og fruktige vinene som drikkes unge, er blant de mest populære i Frankrike.

Vi finner også andre druer i distriktet; Aligoté (gir lette fruktige hvitviner i sørlige Burgund), Pinot blanc, Melon de Bourgogne og Sacy.

Vinmarker / jordsmonn
I 2006 var det mer enn 1000 navngitte vinmarker med flere tusen eiere (i 2001 var det 8 615 vindyrkere med et snitt på 7 ha, hvorav 1/4 var organisert i 17 kooperativer). Côte d'Or alene kan skilte med 101 AOC- appellasjoner (467 i hele Frankrike), 562 premier cru og 32 grand cru , mens Chablis har 7 grand cru. De gode vinmarkene i kjerneområdet Côte d'Or ligger mellom 250 og 300 meter i øst- og sørøstvendte hellinger for å få mest mulig sol. Vi er i vinsammenheng et godt stykke nord med et kjølig klima som gjør at små variasjoner (som f.eks. vinstokkenes høydebeliggenhet i den enkelte vinmark) kan gi store forskjeller på kvalitet og uttrykk.

Jordsmonnet er helt sentralt for de aromaer og smaker som utvikles i de forskjellige vinene, og i kjerneområdet Côte d'Or består det av tre hovedkomponenter: kalkstein (calcaire), leirholdig jord (argile) og sand (silice). I grove trekk kan vi si at sand og grus gir lettere viner, leire mer robuste røde med mørk farge og høyt alkohol- og tannininnhold, mens kalkstein gir viner med høyt alkoholinnhold og kraftige aromabilder. Det er også viktig å merke seg at vinmarkene ofte er preget av såkalt forkastningsgeologi. Dvs. at lagene ligger vertikalt ved siden av hverandre, noe som fører til store forskjeller i jordsmonnet innenfor små avgrensede områder.

Opprinnelsesbetegnelser
Vinmessig er området inndelt i 6 distrikter, hvorav vinmarkene i fylket Côte d'Or er delt i to områder: Côte de Nuits (38 opprinnelsesbetegnelser / 12 kommuner) og Côte de Baune (64 opprinnelsesbetegnelser / 20 kommuner). Den følgende tabellen viser regiontilhørigheten til de mest kjente appelasjonene. Bokstavene r/h står for om de er mest kjent for røde eller hvite viner. Det lages også rosévin og lett musserende vin (Cremant de bourgogne).

Regioner	Appelasjoner	Andre kjente kommuner/ vinmarker	AC - crubetegnelser
Yonne	Chablis (h)	Irancy (r), Saint-Bris (h), Vézelay, Auxerrois, Tonnerois, Joigny	1er cru / grand cru
Côte d'Or: Côte de Nuits	Marsannay (r), Fixin (r), Gevrey-Chambertin (r), Flagey-Échezeax (r), Vosne-Romanée (r), Nuits-Sant-Georges (r), Morey-Saint-Denis (r), Chambolle-Musigny (r), Vougeot (r)	Côte de Nuits-Village (r), Hautes-Côtes de Nuits	1er cru / grand cru
Côte d'Or: Côte de Baune	Ladoix-Serrigny (r/h), Pernand-Vergelesses (r), Aloxe-Corton (r/h), Savigny-Lès-Baune (r), Chorey-Lès-Baune (r), Baune (r), Pommard (r), Volnay (r), Monthèlie (r), Auxey-Duresses (r), Saint-Romain (r), Meursault (h), Puligny-Montrachet (h), Chassagne-Montrachet (h), Saint-Aubin (r/h), Santenay (r), Maranges (r)	Côtes de Baune (r/h) , Côtes de Baune-Village (r), Hautes-Côtes de Baune	1er cru / grand cru
Côte Chalonnaise	Givry (r), Mercury (r), Montagny (h), Rully (h) - alle er kommuner	Bouzeron (r - aligoté), Bourgogne Côtes Chalonnaise (44 kommuner r/h)
Mâconnaise	Mâcon (h),Pouilly-Fuissé (h), Saint-Véran (h)	Mâcon Supérieur (r), Mâcon Village (h), Pouilly-Loché (h), Pouilly-Vinzelles (h)
Beaujolaise	Brouilly, Chénas, Chiroubles, Fleurie, Juliénas, Morgon, Moulin-à-Vent, Saint-Amour, Regnié

Hvordan skal du så lese etiketten for å orientere deg i dette landskapet? Du får holde deg fast og ikke la franskmennen skremme deg fra å utvikle din interesse for dette vindistriktet:

På det geografiske planet er det fire nivåer (selv om det også er andre varianter som f.eks. å føye landsbynavnet til betegnelsen):
- generell regional betegnelse (Bourgogne).
- mer spesifikk regional betegnelse for en underregion/distrikt (f.eks. Côte de Nuits)
- kommunal betegnelse for vinene innen en kommune (f.eks. Puligny-Montrachet).
- vinmarksbeegnelse for den enkelte vinmarkparsell (climat eller clos på fransk - f.eks. supervinmarken Montrachet grand cru eller 1er cru Les Pucelles).

En annen dimensjon i dette hierarkiet er de franske appellation contrôlée-lovene (AC/AOC) - et tema for evige diskusjoner i aksen mellom vinbønder og byråkrater. Den første klassifikasjonen i Burgund kom i 1861. Jeg skal ikke fortape meg i detaljer her, men det er greit å vite hvordan produksjonen er fordelt på de fire forskjellige kvalitetsnivåene, og vit at kverna maler sakte her, så retten til en cru-betegnelse er ikke nødvendigvis en garanti for tilsvarende kvalitet eller økonomisk godt kjøp :
- Grand cru classé har 2% av produksjonen. Det normale er at disse bruker kun vinmarksbetegnelsen på etiketten. Max utbytte er 35 hl/ha for røde og 40 hl/ha for hvite.
- Premier cru classé har 11% av produksjonen. Både vinmark og kommunenavn er påført etiketten. Husk at kun en del av en vinmark kan være cruklassiflsert. Max utbytte er 40 hl/ha for røde og 45 hl/ha for hvite.
- AOC Communale (kommunevin) har 33% av produksjonen. På etiketten oppføres kommunenavnet, tidvis også vinmarksnavn dersom den kommer fra en ikke cru-klassifisert vinmark, eller såkalt lieux-dit (en angitt geografisk stedsangivelse). Kommunevinene representerer et spennende segment for de med litt slankere lommebok. Max utbytte er 40 hl/ha for røde og 45 hl/ha for hvite.
- AOC Regionale har 54% av produksjonen. Bourgogne på etiketten, og normalt ikke påført fra hvilken region vinen kommer fra. Av og til påføres regionen (f.eks. Bourgogne Hautes-Côtes de Baune). Max utbytte er 55hl/ha på røde og 60 hl/ha for hvite.

Som om ikke dette skulle være nok å holde styr på, er det annet forhold som bidrar til distriktet kompleksitet; de franske arvelovene som gir alle arvinger samme rettigheter. Mange av vinmarkene har derfor et så oppstykket eierforhold at vi finner alt fra unntaksvis 1-3 til helt opp i 80-90 eiere! Det mest berømte eksempelet er Clos-de-Vougeot som etter den franske revulosjonen ble delt opp i 100 parseller med 80 eiere. Det er således svært vanlig at en eier har bitte små parseller. Når en da tar med i betraktning at mange av de populære vinenen av denne grunn produseres i små kvanta, blir det ganske innlysende at prisene lett drives i været. Den høye franske arveavgiften på jordbrukseiendom har også ført til hyppige eierskifter, hovedsaklig innad i regionen eller innenfor familier.

Alt dette viser til fulle at når vi i tillegg må ta hensyn til eierens/produsentens evne til å realisere råmaterialets potensiale til god vin, så burde det vel herved være anskueliggjort at for oss forbrukere er det viktig å lytte til de profesjonelle vinskribentene før vi fyller hyllene i kjelleren.

Årganger
Pga av store variasjoner i klimaet fra år til år, er det sjelden mange toppår etter hverandre i Burgund. Men vi har også hatt en positiv utvikling i området der produsentene lager stadig bedre vin pga. større kunnskap og moderne teknologi. (Les artikkel av Per Mæleng i Aperitif om dette emnet.)
Du finner årgangtabeller under det enkelte distrikt .

Lagring
På grunn av kortere gjæringstid enn i Bordeaux, er vinene mindre tanninrike, og de røde pinot noir-vinene lettere. Derfor kan også en god burgunder drikkes ganske ung. Men vil du ha frem potensialet i de store, er det en fordel med noen år i kjelleren. Under gode lagringsbetingelser (burgund kan være sårbar for varme), kan en i grove trekk angi følgende lagringstid:
- de med regionale betegnelser drikkes unge: hvite generelt når de kommer på markedet, aligoté fra 2 år, andre røde fra 1-3 år.
- de med kommunale betegnelser: Côte de Nuits 8-15 år, Côte de Baune mellom 6-12 år, andre røde 2-5 år og andre hvite mellom 1-2 år
- cruvinene er i all hovedsak lagd for lagring, og bør ligge minst 5-6 år (gjerne 10 for grand cru) før korken sprettes, og kvaitetsviner fra gode årganger kan holde i 20 år og mere til.
Merk at burgund er en vanskelig vin i lagre. Særlig de røde kan fort forfalle i mellomårganger, så skal du være på den sikre siden, bør du drikke disse mellom 7-10 år. I toppårgangene vil derimot de beste vinene klarer det dobbelte.

Nyttige lenker
Le Site officiel des vins de Bourgogne - Bureau Interprofessionnel des Vins de Bourgognes informasjonsside med masse generelle opplysinger og produsentoversikter.
Burgundyeye - irsk/fransk side med masse artikler og oversikter over hoteller, restauranter, kulturbegiventheter og vin.
DininginFrance.com - Amerikaneren Maurice Graham Henry driver denne websiden som er stappfull av lenker knyttet til mat og vin.

Organiseringen av Burgund i VINfakta
Områdeomtalene starter i nord og beveger seg sørover, og jeg har fokusert på Chablis og Côte d'Or.
Dersom ikke annet er oppgitt, har produsenten sitt hovedsete (bosted/gård/produksjonsanlegg) i den kommunen der han/hun omtales. Dette er derimot et komplsert forhold, da svært mange av de litt større og mest kjente produsentenes parseller er spredd over store deler av Burgund (dette gjelder særlig i Côte d'Or) . Deres viner er således omtalt under flere kommunekapitler knyttet sammen med lenker så langt jeg har greid å holde orden på det. For en komplett oversikt over en produsents portefølje anbefales vedkommendes hjemmeside som det er llink til.
Jeg har droppet portretter av produsentene i dette området, da eierforholdene ofte er kompliserte. I stedet er det bilder av etiketter og landsbyer som igjen er lenket til vinmarkskart i den grad jeg har funnet det.
Videre har jeg samlet de beste ***-produsentene i en litt mer fyldig omtale i en egen tabell først, mens øvrige anbefalte produsenter kommer under uten rangering.

Gå til toppen