VINfakta - Helge Skansen |
Jordsmonnet er helt sentralt for de aromaer og smaker som utvikles i de forskjellige vinene, og i kjerneområdet Côte d'Or består det av tre hovedkomponenter: kalkstein (calcaire), leirholdig jord (argile) og sand (silice). I grove trekk kan vi si at sand og grus gir lettere viner, leire mer robuste røde med mørk farge og høyt alkohol- og tannininnhold, mens kalkstein gir viner med høyt alkoholinnhold og kraftige aromabilder. Det er også viktig å merke seg at vinmarkene ofte er preget av såkalt forkastningsgeologi. Dvs. at lagene ligger vertikalt ved siden av hverandre, noe som fører til store forskjeller i jordsmonnet innenfor små avgrensede områder.
Opprinnelsesbetegnelser
Vinmessig er området inndelt i 6 distrikter, hvorav vinmarkene i fylket Côte d'Or er delt i to områder: Côte de Nuits (38 opprinnelsesbetegnelser / 12 kommuner) og Côte de Baune (64 opprinnelsesbetegnelser / 20 kommuner).
Den følgende tabellen viser regiontilhørigheten til de mest kjente appelasjonene. Bokstavene r/h står for om de er mest kjent for røde eller hvite viner. Det lages også rosévin og lett musserende vin (Cremant de bourgogne).
Regioner | Appelasjoner | Andre kjente kommuner/ vinmarker | AC - crubetegnelser |
Yonne | Chablis (h) | Irancy (r), Saint-Bris (h), Vézelay, Auxerrois, Tonnerois, Joigny |
1er cru / grand cru |
Côte d'Or: Côte de Nuits |
Marsannay (r), Fixin (r), Gevrey-Chambertin (r), Flagey-Échezeax (r), Vosne-Romanée (r), Nuits-Sant-Georges (r), Morey-Saint-Denis (r), Chambolle-Musigny (r), Vougeot (r) | Côte de Nuits-Village (r), Hautes-Côtes de Nuits | 1er cru / grand cru |
Côte d'Or: Côte de Baune |
Ladoix-Serrigny (r/h),
Pernand-Vergelesses (r), Aloxe-Corton (r/h), Savigny-Lès-Baune (r), Chorey-Lès-Baune (r), Baune (r), Pommard (r), Volnay (r), Monthèlie (r), Auxey-Duresses (r), Saint-Romain (r), Meursault (h), Puligny-Montrachet (h), Chassagne-Montrachet (h), Saint-Aubin (r/h), Santenay (r), Maranges (r) |
Côtes de Baune (r/h) , Côtes de Baune-Village (r), Hautes-Côtes de Baune | 1er cru / grand cru |
Côte Chalonnaise | Givry (r), Mercury (r), Montagny (h), Rully (h) - alle er kommuner | Bouzeron (r - aligoté), Bourgogne Côtes Chalonnaise (44 kommuner r/h) | |
Mâconnaise | Mâcon (h),Pouilly-Fuissé (h), Saint-Véran (h) | Mâcon Supérieur (r), Mâcon Village (h), Pouilly-Loché (h), Pouilly-Vinzelles (h) | |
Beaujolaise | Brouilly, Chénas, Chiroubles, Fleurie, Juliénas, Morgon, Moulin-à-Vent, Saint-Amour, Regnié |
Hvordan skal du så lese etiketten for å orientere deg i dette landskapet? Du får holde deg fast og ikke la franskmennen skremme deg fra å utvikle din interesse for dette vindistriktet:
På det geografiske planet er det fire nivåer (selv om det også er andre varianter som f.eks. å føye landsbynavnet til betegnelsen):
- generell regional betegnelse (Bourgogne).
- mer spesifikk regional betegnelse for en underregion/distrikt (f.eks. Côte de Nuits)
- kommunal betegnelse for vinene innen en kommune (f.eks. Puligny-Montrachet).
- vinmarksbeegnelse for den enkelte vinmarkparsell (climat eller clos på fransk - f.eks. supervinmarken Montrachet grand cru eller 1er cru Les Pucelles).
En annen dimensjon i dette hierarkiet er de franske appellation contrôlée-lovene (AC/AOC) - et tema for evige diskusjoner i aksen mellom vinbønder og byråkrater. Den første klassifikasjonen i Burgund kom i 1861. Jeg skal ikke fortape meg i detaljer her, men det er greit å vite hvordan produksjonen er fordelt på de fire forskjellige kvalitetsnivåene, og vit at kverna maler sakte her, så retten til en cru-betegnelse er ikke nødvendigvis en garanti for tilsvarende kvalitet eller økonomisk godt kjøp :
- Grand cru classé har 2% av produksjonen. Det normale er at disse bruker kun vinmarksbetegnelsen på etiketten. Max utbytte er 35 hl/ha for røde og 40 hl/ha for hvite.
- Premier cru classé har 11% av produksjonen. Både vinmark og kommunenavn er påført etiketten. Husk at kun en del av en vinmark kan være cruklassiflsert. Max utbytte er 40 hl/ha for røde og 45 hl/ha for hvite.
- AOC Communale (kommunevin) har 33% av produksjonen. På etiketten oppføres kommunenavnet, tidvis også vinmarksnavn dersom den kommer fra en ikke cru-klassifisert vinmark, eller såkalt lieux-dit (en angitt geografisk stedsangivelse). Kommunevinene representerer et spennende segment for de med litt slankere lommebok. Max utbytte er 40 hl/ha for røde og 45 hl/ha for hvite.
- AOC Regionale har 54% av produksjonen. Bourgogne på etiketten, og normalt ikke påført fra hvilken region vinen kommer fra. Av og til påføres regionen (f.eks. Bourgogne Hautes-Côtes de Baune). Max utbytte er 55hl/ha på røde og 60 hl/ha for hvite.
Som om ikke dette skulle være nok å holde styr på, er det annet forhold som bidrar til distriktet kompleksitet; de franske arvelovene som gir alle arvinger samme rettigheter. Mange av vinmarkene har derfor et så oppstykket eierforhold at vi finner alt fra unntaksvis 1-3 til helt opp i 80-90 eiere! Det mest berømte eksempelet er Clos-de-Vougeot som etter den franske revulosjonen ble delt opp i 100 parseller med 80 eiere. Det er således svært vanlig at en eier har bitte små parseller. Når en da tar med i betraktning at mange av de populære vinenen av denne grunn produseres i små kvanta, blir det ganske innlysende at prisene lett drives i været. Den høye franske arveavgiften på jordbrukseiendom har også ført til hyppige eierskifter, hovedsaklig innad i regionen eller innenfor familier.
Alt dette viser til fulle at når vi i tillegg må ta hensyn til eierens/produsentens evne til å realisere råmaterialets potensiale til god vin, så burde det vel herved være anskueliggjort at for oss forbrukere er det viktig å lytte til de profesjonelle vinskribentene før vi fyller hyllene i kjelleren.
Årganger
Pga av store variasjoner i klimaet fra år til år, er det sjelden mange toppår etter hverandre i Burgund. Men vi har også hatt en positiv utvikling i området der produsentene lager stadig bedre vin pga. større kunnskap og moderne teknologi. (Les artikkel av Per Mæleng i Aperitif om dette emnet.)
Du finner årgangtabeller under det enkelte distrikt .
Lagring
På grunn av kortere gjæringstid enn i Bordeaux, er vinene mindre tanninrike, og de røde pinot noir-vinene lettere. Derfor kan også en god burgunder drikkes ganske ung. Men vil du ha frem potensialet i de store, er det en fordel med noen år i kjelleren. Under gode lagringsbetingelser (burgund kan være sårbar for varme), kan en i grove trekk angi følgende lagringstid:
- de med regionale betegnelser drikkes unge: hvite generelt når de kommer på markedet, aligoté fra 2 år, andre røde fra 1-3 år.
- de med kommunale betegnelser: Côte de Nuits 8-15 år, Côte de Baune mellom 6-12 år, andre røde 2-5 år og andre hvite mellom 1-2 år
- cruvinene er i all hovedsak lagd for lagring, og bør ligge minst 5-6 år (gjerne 10 for grand cru) før korken sprettes, og kvaitetsviner fra gode årganger kan holde i 20 år og mere til.
Merk at burgund er en vanskelig vin i lagre. Særlig de røde kan fort forfalle i mellomårganger, så skal du være på den sikre siden, bør du drikke disse mellom 7-10 år. I toppårgangene vil derimot de beste vinene klarer det dobbelte.
Nyttige lenker
Le Site officiel des vins de Bourgogne - Bureau Interprofessionnel des Vins de Bourgognes informasjonsside med masse generelle opplysinger og produsentoversikter.
Burgundyeye - irsk/fransk side med masse artikler og oversikter over hoteller, restauranter, kulturbegiventheter og vin.
DininginFrance.com - Amerikaneren Maurice Graham Henry driver denne websiden som er stappfull av lenker knyttet til mat og vin.
Organiseringen av Burgund i VINfakta
Områdeomtalene starter i nord og beveger seg sørover, og jeg har fokusert på Chablis og Côte d'Or.
Dersom ikke annet er oppgitt, har produsenten sitt hovedsete (bosted/gård/produksjonsanlegg) i den kommunen der han/hun omtales. Dette er derimot et komplsert forhold, da svært mange av de litt større og mest kjente produsentenes parseller er spredd over store deler av Burgund (dette gjelder særlig i Côte d'Or) . Deres viner er således omtalt under flere kommunekapitler knyttet sammen med lenker så langt jeg har greid å holde orden på det. For en komplett oversikt over en produsents portefølje anbefales vedkommendes hjemmeside som det er llink til.
Jeg har droppet portretter av produsentene i dette området, da eierforholdene ofte er kompliserte. I stedet er det bilder av etiketter og landsbyer som igjen er lenket til vinmarkskart i den grad jeg har funnet det.
Videre har jeg samlet de beste ***-produsentene i en litt mer fyldig omtale i en egen tabell først, mens øvrige anbefalte produsenter kommer under uten rangering.