VINfakta - Helge Skansen |
En god Priorato har dyp, svartmørk rødfarge
og mørke bærassosiasjoner i retning av søte, modne bjørnebær, kirsebær og solbær ispedd tjæreaktig lakris og bittersøt Valrhonasjokolade. Det mineralrike skiferjordsmonnet reflekteres i smaken, og ettersmaken er lang. Etter en god del år i kjelleren kan faktisk noen av vinene gi litt assosiasjon til Rhône-viner som Châteauneuf-du-Pape. Gode årganger:
Hoteller, restauranter, vinutsalg: Visistpriorat.com har en fin oversikt med omtaler over restauranter i distriktet. Oficina de Turismo Falset, Avenida Catalunya 6, Falset, + 34 977 831 023, mpi@priorat.altanet.org. De er vel utstyrte med vinkart og kunnskap om vinsmaking, restauranter etc (Falset er Prioratos kommersielle senteri). Priorat Turisme. De beste produsentene: |
| Alvaro Palacio | Gratallops | *** |
Alvaro forlot sin familiebodega Palacios Remondo i Rioja og etter to års lære hos Château Pétrus etablerte han seg i Priorato i 1989 med 30 ha. Lager kostbare viner i øverst kvalitetsjikt med L'Ermita som flaggskipet - en av Spanias dyreste og mest berømte viner. Den kommer fra vinmarken med samme navn. Både L'Ermita og Finca Dofi gjærer i store brukte eikefat, den sistnevnte er mer moderne i uttrykket. I følge Alvaro selv, er L'Ermita best etter 8-9 år. Les Terrasses er satt sammen av druer fra 100 ulike parseller. Alvaro var blant de fem pionerene som fornyet Prioriato på 80-90 tallet. I senere år har han ikke evnet helt å utvikle vinene videre. (2009) | L'Ermita (4-500€) (82% Garnacha, 15% Cabernet, 3% Cariñena - 20 mnd fat) Finca Dofí (00: 550 / 50€) (60% Garnacha, 25% Cabernet, 5% Cariñena, 5% Merlot, 5% Syrah - 17 mnd fat) Les Terrasses (10: 302 / 21€) (50% Garnacha, 40% Cariñena, 10% Cabernet - 12 mnd fat) |
 |
| Cellers Capafons-Ossó | Falset | ** |
Capafons-Ossó-familien har produsert i viner i 5 generasjoner og har to bodegaer - Mas de Masos (60 ha) som produserer Prioratoviner og Masia Esplanes (8 ha) i Montsant. Dagens bodega ble etablert i 1992 og drives av Francesc Capafons Bes og Montserrat Ossó Galcerán sammen med vinansvarlig Francesc Xavier Capafons Ossó. Mas de Masos lagres til de er drikkeklare (4 år) før de sendes ut på markedet. (2009) | Mas de Masos (35€) (60% Garnacha, 30% Cabernet, 10% Cariñena - 12 mnd fat) Masos d'en Cubells (22€) (50% Garnacha, 30% Cabernet, 20% Cariñena, Syrah og Merlot - 13 mnd fat) |
|
| Celler de Capçanes | Monsant (Capçanes) | * |
Dette kooperativet i Capçanes ble stiftet i 1933. Fram til 1991 solgte de vin i bulk, og etter det gikk alle druene til Torres. Et vendepunkt kom da den jødiske menigheten i Barcelona i 1995 ba dem om å produsere en Kosher-vin, noe som krevde investering i fullt produksjonsutstyr. Vinmaker Jürgen Vagner på Clos Mogador og den amerikanske importøren Eric Solomon (se Clos Erasmus under) utfordret dem til å lage flere viner, og i dag produserer sjefsvinmaker Ángel Teixido og et opprustet produksjonsanlegg (2007) en serie fine Monsant-viner under egen etikett. (2013) | Cabrida (09: 366 / 38€) (100% Garnacha - 14 mnd fat) Flor de Primavera "Kosher" (23€) (35% Garnacha, 35% Cabernet, 30% Cariñena - 12 mnd fat) Mas Tortó (70% Garnacha, 10% Syrah, 10% Merlot, 10% Cabernet - 14 mnd fat) Vall del Calàs (13€) (50% Merlot, 35% Garnacha, 15% Tempranillo - 12 mnd fat) Pansal del Calàs (10: 235 - søt dessertvin) (70% Garnacha, 30% Cariñena - 12 mnd fat) |
|
| Celler Laurona | Monsant (Falset) | ** |
Et samarbeidsprosjekt mellom Rene Barbier og Christopher Cannans (eier av Europvin i Bordeaux) fra 1999. De lager vinene fra et utvalg druer fra Monsant DO, og to av de første fem årgangene havnet på Wine Spectator Top 100 list. Vinene lagres på 500 liters overveiende nye eikefat, toppvinen gjærer også på fatet. Eikebruken er skjønnsomt håndtert. (2009) | 6 Vinyes de Laurona (28€) (60% Garnacha. 40% Carinena - 12 mnd fat) Laurona (15€ - moderne fruktdrevet) (55% Garnacha/Carinena, 22% Merlot, 15% Syrah, 8% cabernet - 12 mnd fat) |
|
| Celler Mas Doix | Poboleda | ** |
Doix- og Llagosterafamiliene tok opp familietradisjonene fra 1850 og reetablerte vingården i 1998. Blanding av gamle stokker og nyplanting på 12 ha. Kjent for utrolig jevn kvalitet uavhengig av årgangsvariasjonene. (2009) | Doix (55€) (55% Garnacha. 40% Carinena, 5% Merlot - 12 mnd fat) Salanques (21€) (55% Garnacha. 35% Carinena, 5% Merlot og Cabernet - 12 mnd fat) |
|
| Cellers de Scala Dei | Scala Dei | ** |
Manel Peyra driver denne bodegaen med 90 ha (95% garnacha) som ble etablert i 1973 på historisk grunn. Det var her det gamle karteuserklosteret, som er det historiske opphavet til dagens vinproduksjon, ble etablert i 1163. I 2000 kjøpte Codorniu 25% av firmaet og tilførte således frisk kapital/kompetanse til opprusting, modernisering og produksjon/distribusjon. Tradisjonalist med en fin serie røde. (2009) | Scala Dei Cartoixa Gran reserva / Especial (25€) Scala Dei Negre Crianza (180 / 17€) (Garnacha - 6 mnd franske fat, 24 på amerikanske, mer moderne) Scala Dei Prior (09: 260 / 14€) (Garnacha, Cariñena, Cabernet) Scala Dei (9€) (Garnacha - ikke fat, mer moderne) |
|
| Celler del Pont | La Vilella Baixa | ** |
Liten 5 ha gård etablert i 1998 av syv lokale partnere hvorav flere eide vinmarker rundt landsbyen La Vilella Baixa. Sisco Fernandez er vinmaker for husets eneste vin Lo Givot som det bare produseres 4000 flasker av årlig. Liten gård som produserer 4000 flasker. Toni på El Celler de l'Aspic kaller denne for Prioratos burgund og sier at de produserer usedvanlig kvalitet uavhengig av årgangene. En flott vin som viser en annen side av Priorato og som Toni serverte til pasta med sopp og ravioli. (2009) | Lo Givot (28€) (35% Garnacha, 30% Cariñena, 25% Cabernet, 10% Syrah - 12 mnd fat) |
|
| Cims de Porrera | Porrera | *** |
Pérez-familien på Mas Martinet etablerte dette kopearativet i Porrera i 1996 og det er gjort store investeringer i produksjonsutstyr (Peralada Comercial er inne på eiersiden). Tidligere leverte medlemmene druer til Vall Llach (se under). Far José Luis og neste generasjon Sara, Adrià og Marc Pérez bistår bøndene med råd i vinmarken (i området er det mer enn 100 år gamle vinstokker) og Adrià har overtatt som sjefsønolog etter Sara. De er viktige fornyere i distriktet, og deres Clàssic er nå blant de beste vinen i Priorat. (2013) | Clàssic (06: 500 / 38€) (63% Cariñena, 30% Garnacha, 5% Cabernet) Solanes (220 / 13€) (Cariñena, Garnacha, Cabernet, Merlot, Syrah - 17 mnd fat) |
|
| Clos Erasmus | Gratallops | *** |
Sveitseren Daphnie Glorian på bodegaen Clos i Terrases España med sine 7 ha i vinmarkene Escales, Socarrats og Aubagades, har siden 1990 laget 3200 flasker årlig av Clos Erasmus. Det meste går til USA (hun er gift med den amerikanske vinimportøren Eric Solomon) og både 2004 og 2005 fikk 100 poeng av Parker, så lykke til med jakten på et eksemplar. Clos Erasmus kommer fra vinmarken Las Escales (2,5 ha) og utbytte er 18-20 hl pr. ha. Laurel produseres i 4300 eksemplarer årlig, og er etter min smak litt for mye skreddersydd Parkerestestikken hva gjelder eikebruk. Daphne var blant de fem pionerene som fornyet Prioriato på 80-90 tallet. (2009) | Clos Erasmus (120€) (Cariñena, Garnacha, Cabernet - 16 mnd fat) Laurel (20€) |
|
| Clos Mogador | Gratallops | *** |
René Barbier med familierøtter i Rhone-dalen (Gigondas) og slektning med René Barbier i Penedes var den som gjenoppdaget Priorato i 1979. Han omtales i dag som gudfaren til dagens moderne vinfilosofi og den rivende utviklingen som har funnet sted i Priorato og Montsant. Clos Mogador er ved siden av L'Ermita og Clos Erasmus den mest berømte prioratvinen. Manyetes er også en flott vin, mer tilgjengelig i ung alder. Vigne de 8 er et samarbeidsprosjekt som sønnen René jr. lager med 6 venner og kona Sara. De lager også en 100% Granacha - Espectacle. René jr. er stadig tyngre inn i driften, og spørsmål er stilt om han har samme talent som far og kona Sara. Les mer om Clos Mogador i en artikkel under. (2013) | Clos Mogador (09: 500 / 50€) (46% Garnacha, 21% Cariñena, 19% Cabernet, 14% Syrah - 20 mnd fat) Clos Manyetes (45€) (70% Cariñena, 30% Garnacha - 16 mnd fat) Vigne de 8 Clos Nelin Joven (21€ - hvit) (54% Garnacha, 10% Vionier, 13% Roussane, 8% Macabeu, 6% Pedro ximenes og Marsane - 9 mnd fat) |
|
| Costers del Siurana | Gratallops | ** |
Carles Pastrana og Mariona Jarque etablerte Costers de Siurana i 1987, og var blant de fem pionerene som fornyet Prioriato på 80-90 tallet. De disponerer i dag 130 ha, hvorav Clos de l'Obac kommer fra 50 ha i Grattalops og Miserere fra en 80 ha vinmark i Torroja. De driver også en utmerket restaurant i Gratallops - El Celler de Gratallops. (2009) | Clos de l'Obac (400 / 40€) (Garnacha, Cabernet, Syrah, Merlot, Cariñena - 12 mnd fat) Miserere (31€) (40% Garnacha, 40% Cabernet, 20% Syrah - 14 mnd fat) Kyrie (28€ - hvit) Dolc de l'Obac (rød søt) |
|
| Mas Alta | La Vilella Alta | ** |
Belgiske Michel og Christine Vanhoutte etablerte Bodegas Mas Alta i 1999, og er representanter for den nyetablerte generasjonen. De får veiledning av franske ønologer, og bruker små franske eikefat fra Meursault. De har plantet 35 ha, og kjøper inn druer fra gamle stokker i nabolaget til sine toppviner. La Creu Alta er lagd på druer fra 100 år gamle cariñena- og grenachestokker. Les mer om Mas Alta i en artikkel under. (2013) | La Creu Alta (640 / 67€) (60% Cariñena, 35% Garnacha, 5% Cabernet - 18 mnd fat) La Basseta (06: 500 / 39€) (60% Grenache noir, 20% Carignan and 20% Syrah - 16 mnd fat) Cirerets (60% Grenache noir and 40% Carignan - 16 mnd fat) Artigas (270 / 17€) (65% Garnacha, 35% Cariñena - 16 mnd fat) |
|
| Mas d'En Gil | Bellmunt | ** |
Ønologen Pere Rovira fra Penedes overtok den 80 ha store gården Masia Barril i 1998. I 2000 overtok han nabogården El Sas, og disponerte med det totalt 125 ha. I dag er det datteren Marta Rovera som styrer gården. De har fått masse fin omtale i senere tid for sine mer moderne viner. (2009) | Clos Fontà (390 / 30€ ) (50% Garnacha, 25% Cariñena, 25% Cabernet - 14 mnd fat) Coma Vella (19€) (35% Garnacha, 30% Cabernet, 25% Cariñena, 10% Syrah - 12 mnd fat) |
|
| Mas Martinet | Falset | *** |
José Luis Pérez etablerte denne gården i 1989 og var blant de fem pionerene som fornyet Prioriato på 80-90 tallet. I motsetning til mange av de andre som disponerer svært gamle vinstokker, har Mas Martinet plantet alt selv. José Luis har vært mentor og forbilde for mange av de yngre produsentene, og han er også professor i ønologi på universitetet i Tarragona. I dag drives den 15 ha store gården av datteren og ønologen Sara, for øvrig gift med René Barbier jr. (2009) | Clos Martinet (06: 405 / 38€) (40% Garnacha, 20% Cabernet, 20% Cariñena, 20% Syrah - 21 mnd på fat) Martinet Bru (07: 200 / 17€) (40% Garnacha, 30% Cabernet, 30% Merlot - 16 mnd på fat) |
|
| Rotllan Torra | Torroja | * |
Familiefirma etablert av Jordi Rotllan Torra i 1982 (de var de første som kom utenfra og etablerte seg i Priorat). De har 24 ha, men får også druer fra 40 dyrkere med til sammen 60 ha. Gården drives i dag av sønnene Jordi og Albert. De lager viner i tradisjonell stil i sine gamle vinkjellere uten temperaturkontroll og ståltanker. De bruker bare amerikanske fat, og det er grunnen til vinenes litt mer "spanske" stil. På samme måte som i Rioja lagrer Rotllan Torra gran reserva og reserva-vinene en del år i kjelleren før de legges ut på salg. Arnadeis er raskere tilgjengelig. (2009) | Ariane (60€) Tirant (40€) (25% Garnacha, 25% Carinena, 25% Cabernet, 15% Syrah, 10% Merlot - 12 mnd fat) Amadis (340/30€) (25% Garnacha, 25% Carinena, 25% Cabernet, 15% Syrah, 10% Merlot - 10 mnd fat) Balandra (35% Garnacha, 35% Carinena, 30% Cabernet - 8 mnd fat) Priorato Gran Reserva (195) (35% Garnacha, 35% Carinena, 30% Cabernet - 24 mnd fat) Priorato Reserva (08: 189) (35% Garnacha, 30% Carinena, 35% Cabernet) Amadis Dolc (søt) Moscatel Reserva Especial Prioratos |
|
| Terroir al Limit | Torroja/Porrera | ** |
Dits del Terra blir produsert av en av Sør-Afrikas mest kjente vinmakere, Eben Sadie, som siden 2001 har primært leid vinmarker i Torroja og Porrera sammen med den tyske ønologvennen Dominik A. Huber som har jobbet hos Martinetfamilien. Det er sistnevnte som driver eiendommen i dag. Eikebruken er redusert og de lager stadig bedre vin. Kun 2500 flasker blir produsert, men du får kjøpt den hos Toni på El Celler de l'Aspic. De lager den beste hvite Priorat. (2013) | Dits del Terra (10: 499 / 50€) |
|
| Vall Llach | Porrera | *** |
Den berømte sangeren Lluis Llach etablert seg i Porrera i 1990 sammen med Barcelonas notar Enric Costa, og de leverte sin første vin i 2000. De har noen av de bratteste vinmarkene i Priorato (45 ha), fulle med 60-90 år gamle cariñena og garnachastokker. En ypperlig representant for nyetablerte småprodusenter, og etter manges mening den beste. Salus Àlvarez er bestyrer og vinmaker. Merk at hans toppvin ikke innholder granacha, ganske uvanlig i Priorato. For øvrig en ekstremt vellaget og superb vin. Idus lages på innkjøpte druer fra gamle stokker, mens Embruix kommer fra unge stokker og 2. sortering gamle. Les mer om Val Llach i en artikkel under. (2009) | Vall Llach (52€) (60% Cariñena, 20% Cabernet, 20% Merlot - 18 mnd fat) Idus (29€) (50% Cariñena, 44% Garnacha, 6% Cabernet - 18 mnd fat) Embruix (15€) (38% Garnacha, 26% Carinena, 15% Cabernet, 15% Syrah, 6% Merlot - 14 mnd fat) |
|
Andre gode produsenter:
Celler Mas Perinet i La morera (Perinet 16€)
De Muller i Reus (Priorat Lo Cabalò Reserva)
Monstant:
Celler Joan d'Anguera (El Bugader - 36€)
Koopetativet Agrícola Falset-Marçà (Etim l'Esparver, Etim Syrah - 20€) - Josep Serra er ønolog.
Tre produsentbesøk:
Clos Mogador, Mas Alta og Val Llach
I oktober 2009 besøkte jeg Priorato for første gang, og programmet var tilnærmet identisk med reiseruteforslaget over. Vinturisme er lite utviklet, så vi avtalte våre produsentbesøk på forhånd. Til gjengjeld var responsen uforbeholdent positiv, selv om jeg bare hadde VINfakta og vise til, og vi bare var fire personer.
På mange måter minnet både omgivelser og den kulturelle identiteten jeg møtte om tidligere besøk i Piemonte. Gjestfrie, stolte, jordnære og hardt arbeidende mennesker som både var opptatt av å bevare sine tradisjoner og utforske nye produksjonsmetoder. Kombinasjonen av gjennomgående små, familiedrevne virksomheter og det bratte vinmarksterrenget som ikke innbyr til kommersiell masseproduksjon, gir også assosiasjoner til småbøndene i Barolodistriktet. Vi besøkte flre produsenter, men særlig tre kan stå som gode eksempler på mangfoldet i Priorato.
Først på programmet var Clos Mogador. Vi hadde fått beskjed om å spørre etter René Barbier, og jeg skal ikke legge skjul på at spenningen var stor om hvorvidt det var kongen selv som skulle ta i mot oss, eller sønnen med samme navn. Så da far kommer tuslende ut av kjelleren, var det med stor andektighet vi presenterte oss. Jeg tenkte litt på Klaus Hagerup, som i sine to vinbøker vier en del oppmerksomhet til sin autoritetsangst når han skal møte de ypperste blant vinprodusentene. Jeg tror han hadde slappet veldig av i møtet med René. En blid bamse på min egen alder omgitt av en litt rufsete aura. Han vokste opp i Tarragona og kjente regionen fra barnsben av. Så etter studier i Burgund og Bordeaux, samt læretid på Alvaro Palacios hjemgård i Rioja, flyttet han til Gratallops i 1978. Først og fremst fordi han ville leve annerledes i tråd med tidens "tilbake til naturen"-filosofi. Han kjøpte en ruin av et hus og leide omkringliggende, vanskjøttede vinmarker. I 1979 var huset pusset opp, vinmarker ble kjøpt og arbeidet med jorda var i gang. Han bor forresten i det samme huset fremdeles uten innlagt strøm. Han trives bedre med solcellepanelene sine. "Det gjelder bare å planlegge klesvasken litt", som han sa med et smil. Samtidig var han nok fra starten av både ambisiøs og bevisst sitt prosjekt. "Da jeg flyttet hit, hadde jeg bare smakt to viner fra området som holdt mål - Escala Dei 1968 og 1976". Han tilskriver disse to vinene æren for at han ble inspirert til å begynne, men samtidig påpekte han at de manglet terroir. Det var også interessant å høre at de andre pionerene som sammen med René løftet dette distriktet opp i verdenseliten, hadde samme motiv. De var rett og slett en vennegjeng som i god 70-tallsånd valgte et liv nær naturen og fant det de lette etter i Gratallops.
Vanligvis når jeg besøker vingårder, er programmet ganske forutsigbart. En sveip gjennom produksjonslokalene, muligens en titt på de nærmeste vinmarkene og så til slutt en smaking med oppsummerende spørsmål/svar. Stor var overraskelsen da besøket viste seg å vare i ikke mindre enn fire timer. Vi var heldige. De var fremdeles ikke ferdig med innhøstningen. Mikroklimaet i de bratte åssidene er slik at her plukkes små områder etter hvert som druene er modne, og det tar mange uker. De var i ferd med å presse et parti syrah på den gamle hydrauliske pressen de bruker, og der hatten (druerestene etter maserasjonen) legges lagvis på bastmatter for å få et jevnt press. Far selv stod med vinglasset og smakte seg fram til når pressen skulle stoppes for ikke å få med for mye bitterstoffer. Etter videre leksjoner i kjelleren, ble vi stuet inn i en skranglete firehjulstrekker og ut i vinmarkene bar det. Humpete grusveier opp og ned stupbratte åssider mens René doserte. Full omvisning i alle parsellene bortsett fra vinmarken som produserer hvitvinen Nelin. Den ligger for seg selv og ville krevd en times kjøring til. René har kjøpt mye vinmarksland siden starten, men jeg fikk aldri noe klart svar på hvor mange hektar han har. Det var også interessant å se hvordan de bruker alle sidene av åsen til å avstemme de forskjellige druenes tilpasning til direkte soleksponering, den jo kan bli svært intens her nede. Så i motsetning til f.eks. i Piemonte der nebbiolodruene som har best soleksponering brukes til toppvinene, produseres toppvinene herfra med drueblandinger der alderen på druestokkene betyr vel så mye som vinmarkens beliggenhet.
Det hele ble avsluttet med smaking. Først Manyetes 2007 som kommer fra et tørt, varmt og svært mineralsk område. Her merker du skiferen paret med en litt mer kjølig og elegant stil enn hovedvinen Clos Mogador. Denne smakte vi også i 2007 som var et ganske vått og kaldt år. Mer frukt i anslaget, en kraftig potent vin som trenger mange år i kjelleren. Til slutt Clos Nelin 2006, en kraftig hvitvin med en burgunderaktig fedme og godt integrert fat. Det står 13,5% på etiketten, men René fortalte at den holdt 14,5% - det turte han ikke å skrive for ikke å skremme vekk kundene. En av de bedre hvitvinene du får blant de litt rustikke hvitvinen som produseres her. Ifølge René et unikt uttrykk for områdets muligheter. Så jeg luktet og smattet og svelget mens René forklarte at hans filosofi er å få mangfoldet i områdets druepotensial til å gå opp i en høyere enhet. Han er opptatt av terroir og at naturens vekster spiller sammen. Han sverger ikke ukritisk til økologiske og biodynamiske metoder, men har beholdt mandel- og oliventrær mellom durestokkene for å opprettholde innsektsfaunaen, og ofte nyplanter han druestokker mellom de gamle.
Så takk til en flott personlighet som løftet oss langt inn i Prioratos vinverden før vi nesten hadde startet turen. René fortalte at han faktisk i 1968 hadde bodd en liten periode i Norge. Det var kjærligheten som førte ham fra Paris til en by i syd-øst (navnet husket han ikke), men det ble for mørkt og kaldt for ham her oppe i nord. Den beslutningen skal vi vinentusiaster prise oss lykkelig over.
Belgiske Michel og Christine Vanhoutte har også realisert en drøm. Etter å ha lett etter en aktuell vingård i Bordeaux i mange år, valgte de å investere i Priorato som de også kjente godt etter jevnlige besøk i Spania gjennom tre tiår. 37 hektar ble kjøpt opp i 1998-2000 rundt landsbyen La Vilella Alta noen minutters kjøring fra Gratallops, og for tre år siden bygde de en stor, moderne bodega med navnet Mas Alta pakket med moderne produksjonsutstyr - temperaturkontrollert og gjæring i betong. Mye kamp mot byråkratiet, og vi ante at det ikke er udelt populært at velstående utlendinger kjøper opp og bygger i formater som bryter med de gamle tradisjonene. Men de har planer om å utvide til 120 hektar - ganske utrolig når en tenker på at Michel er rundt 70 år. De har hentet inn de to franske ønologene Michel Tardieu og Philippe Cambie til å hjelpe seg, mens Bixente tar seg av den løpende driften av kjelleren.
Importøren Geir Sviland (Best Buys) har introdusert Mas Alta i Norge i år, og han var også behjelpelig med å legge til rette for vårt besøk. Heller ikke her standardoppskrift, men tre strake timer preget av varm gjestfrihet. Ny biltur ut i vinmarkene med l'Ermitavinmarken som kulisse på en åstopp et stykke unna og Montsantfjellen som bakteppe mot vest. Utrolig vakkert og fredfullt. Michel og Christine var kjempestolte av sitt verk der de ruslet mellom 100 år gamle vinstokker.
Under den påfølgende smakingen fikk vi demonstrert en mer moderne stil enn Renés, som for øvrig hadde mye godt å si om toppvinen deres, La Creu Alta. En vin pakket med frukt fra 100 år gamle cariñenastokker ispedd litt granacha og cabernet. Annenvinen La Basseta var mer tilgjengelig, men også en veldig potent vin. Vi fikk også en smaksprøve på en ny vin de utvikler som skal plasseres mellom La Basseta og den enkleste Artigas (som siden 2004 også produseres i en hvit utgave) - Ciretes med 50-50% cariñena og granacha. Mas Alta er litt i innkjøringsfasen, og jeg opplevde fatbruken litt langt fremme i smaksbildet. Vi drakk 2004-viner, som var et veldig godt år for dem, men de forklarte at da var alle eikefatene nye. Jeg smakte de samme vinene i 2006-årgang på Geirs stand på Grand tidligere i høst, og inntrykket der var at dette er et problem de har løst. Uansett er dette et entusiastisk ektepar som det er verdt å følge med på videre.
Den siste produsenten vi besøkte, Val Llach, ble nok en overveldende demonstrasjon av gjestfrihet og entusiasme - tre strake timer her også. Advokaten Enric Costa Pages og sangeren Lluis Llach, som begge har røtter i landbyen Porrera, etablerte seg her i 1990. Til å bestyre det hele ansatte de Salus Àlvarez, en brennende ildsjel for distriktets unike potensial. Vi ble tatt i mot av Albert Costa, Salus' høyre hånd, ønolog og sønnen til Enric. Han kjørte oss gjennom Prioratos bratteste vinmarker helt til topps der deres cariñenamark Tros del Mas de la Rosa troner 500 m.o.h. I følge Albert er dette det siste stedet duene høstes i hele Spania. Porrerra har det kjøligste mikroklima i Priorat, så her det gjennomgående sen innhøstning. En fantastisk vinmark med opp til 80 graders helling og der det knaser i licorellaskifer under skoene. De 100 år gamle stokkene bærer kun en halv kilo druer. Eller som Albert sa, i kommersiell masseproduksjon kan man få 7 flasker ut av en vinstokk, mens her må det 7 stokker til for å produsere én flaske. Ikke så rart at Prioratoviner koster. Han kunne også fortelle at på sine 45 hektar er de den største enkelteier av gamle stokker i hele Priorato.
Tilbake i landsbyen ble vi ønsket velkommen av Salus. Først ut i en nærliggende vinmark der han holdt en flammende forelesning om det skiferpakkede jordsmonnet. I en skrent pekte han på skiferlagene og druestokkenes røtter som en kunne følge på sin ferd ned til 10 meter under overflaten. Videre om urter og planter langs veien - alt inngikk som ingredienser som påvirket smaken i vinen. Salus ver en skikkelig terroirentusiast!
Så full omvisning i produksjonslokalene La Final der alt var glinsende rent selv om de var midt i produksjonen. Et Mattilsynets mekka. Mens vi dyttet på hatter som lå og fløt i store plastkar doserte Salus om alt fra detaljer i produksjonen til deres strålende designprogram der alle farger (fra etiketter til emballasje) gjenspeiler fargene i de forskjellige skifervariantene - fra gråblått til oksidert okergul. Salus vinifiserer hver enkelt parsell for seg, i alt 110 forskjellige, som igjen underdeles i tre kvalitetsgrader. Syrah gjærer i åpne kar, granacha i stål, de beste druene på barrique. Etter gjæringen blandes halvparten av vinene, så på fat, og i de neste 14 månedene er det nitid smaking og videre blandingsprosesser som til slutt ender i 3 viner. Alle fatene ligger i et eget lekkert restaurert fire etasjes hus, Cal Valdrich, alt like sirlig stablet og gullende rent. Store plansjer der hvert eneste fat er registrert og alle sjakktrekk nedtegnet. Jeg har aldri møtt en større perfeksjonist og systematiker i vinbransjen.
Så var da forventningene skrudd skyhøyt når vi inntok smaksrommet for å oppleve resultatet i 2005-tapning. Først Embruix fra unge stokker. Mørk, aromaer bl.a. et hvitt gress som Salus hadde vist oss, flott i munnen og allerede fin å drikke. En introduksjon til de to neste, som Salus formulerte det. Så Idus, mer aromatisk med mørke bær og brødbakeri, mer mineralsk, konsentrert og kompleks smak. Masse tanniner her, men overraskende tilgjengelig på samme tid. Salus sa denne vinen er på den feminine siden. Rett og slett en strålende vin som vil utvikle seg de neste 10 årene, og det beste jeg hadde puttet i munnen siden jeg ankom. Til slutt var det flaggskipet - Val Llach. En helt annen verden. En hovedsakelig cariñenabasert vin ispedd cabernet og merlot. Den går for å være granachafri, hvilket er uvanlig i Priorat. Men Salus kunne fortelle at litt granacha lurte seg med på lasset fra noen av parsellene der 10-12% granacha vokser innimellom cariñenastokkene. Tøffere, hardere, nesten svart vin. Innslag av fennikel (anis) og det samme hvite gresset. Sommer, masse mineralitet. Tørr og svært tanninrik nå, men også veldig konsentrert og med fabelaktig struktur. Alt i balanse. Et eksemplar av 2004 ligger trygt forvart i kjelleren, og der blir den i mange år til. Har du dårligere tid, var oppskriften til Salus som følger: de første 4 årene: ett døgn på flaske uten kork, de neste 4 årene 4 timer på karaffel, etter 8 år, drikkeklar.
Til slutt måtte vi ta med glassene opp på takterassen og ble overbrakt en liten gave - flasker med dessertvin som de for tiden utvikler og som kommer på markedet om et par år. Og der stod vi i sola og skuet utover landsbyen og de stupbratte vinmarkene. Vi kunne formelig kjenne hvordan alt rundt oss var i komplett harmoni med denne energibunten av en vinmaker. Takk, Salus og Albert for det mest informative og inspirerende vingårdsbesøket jeg har opplevd, og takk for skjenken av de to beste Prioratovinene vi fikk stifte bekjentskap med på disse fem dagene.
Priorato har etablert seg som et av Spanias mest spennende vindistrikter og produserer alkoholrike kvalitetsviner i relativt høy prisklasse. Det katalanske åslandskapet med bratte terrasserte vinmarker har historiske vintradisjoner tilbake til 1100-tallet. Priorat er betegnelsen på et kloster på katalansk, og det var da også middelalderens munker som startet vinproduksjon her. De opprinnelige vinene var mørke, kraftige og svært alkoholsterke rødviner. Etter phylloxera-lusas herjinger lå vinmarkene brakk inntil René Barbier (bildet til venstre med undertegnede og Gratallops og Montsantfjellene i bakgrunnen) gjenoppdaget det og kjøpte vinmarker rundt Gratallops fra 1979. På den tiden ble 90% av vinen solgt som bulk. I 1989 fikk han med seg fire produsenter (se produsentomtaler under) i landsbyen Gratallops, og sammen lagde de en vin i kjelleren til Carles Pastrana. Samarbeidet varte en stund før de etablerte sine egne bodegaer og restaurerte noen av de beste vinmarkene (clos) der gamle stokker av de historiske sortene Garnacha (Grenache) og Cariñena (Carignan) hadde overlevd blant villnisset. De plantet også de franske sortene Cabernet, Merlot og Syrah som ble blandet inn for å gi vinene struktur og lagringspotensial. Sammen med moderne vinifikasjonsmetoder og franske eikefat ble resultatet kraftige og svært konsentrerte rødviner, ofte med høyt alkoholinnhold, og som på 90-tallet plasserte distriktet på verdenskartet. 
Hoveddruer:
En rundtur:(
Falset